Drømmen om et funkishus

16.11.2018

Tekst og foto: Tonje Bjerknes

Når jeg ble spurt om å skrive reportasje om mitt hjem, måtte jeg litt i tenkeboksen. Hadde jeg egentlig nok interessant å dele? Jeg har en ny interiørkonto på instagram som har relativt få bilder, og vi har kun bodd i vårt nye hus i en måned. Jeg er ikke ferdig med stylingen her hjemme, men jeg synes vi har kommet langt. Kanskje er det nok bra nok likevel? Jeg tar sjangsen. Min hus historie begynner på landet. På en liten halvøy på møre. I et tradisjonelt hvitt hus på en bakketopp omkranset av skog, sjø og fjell.  

Les om byggeprosessen her: https://www.interiorbutikker.no/l/bygge-funkishus/

Hit flyttet jeg for 9 år siden. Jeg er er nemlig opprinnelig fra trøndelag, men den store kjærligheten skulle vise seg å befinne seg her. Så denne halvøyen skulle naturlig nok, også vise seg å bli mitt hjem. Huset hadde mannen min nylig bygd, å jeg flyttet inn til et ferdig dekorert ungkarshjem.  

Interiørstil fra Shabby chic til minimalistisk

Jeg ble etter hvert opptatt av den landlige stilen, og hjemmet vårt ble omsider gjennomført shabby chic (grøss) - Ja jeg må si at jeg grøsser i dag, ikke fordi jeg ikke synes stilen er fin, men fordi den passer så utrolig dårlig med meg, og med min mann også for så vidt. Vel, jeg hadde denne stilen i noen år, før jeg ble gravid. Å da var det akkurat som at noe kom over meg. Jeg måtte bare ha ut alle ting. Jeg var så mettet på "ting". Klarte ikke puste. Det var rot i hodet mitt. Alt smånips måtte bare ut. Jeg ville ha det åpent og luftig. Det viste seg å bli litt av en jobb. Jeg hadde jo et helt gjesterom fyllt opp med interiør. Jeg begynte å selge alt jeg hadde. Å da mener jeg alt. 


Nå ville jeg leve minimalistisk. Jeg ville bli fri fra ting og kun eie det som skal brukes. Alt som ikke kunne brukes var unødvendig "støy", og tok opp plass. (En veldig befriende følelse!) Etter hvert som den nye stilen var på plass, føltes alt så mye luftigere og renere. Det var deilig å ikke ha så mye unødvendig nips og møbler. Vi fikk jo så mye mer plass også. Både jeg og mannen min trivdes så mye bedre med denne stilen. Det var dog noen oppussingsprosjekter vi egentlig burde begynne på. Huset var nå 9 år gammelt, og det var flere ting vi ønsket å endre på. Vi ønsket b.l.a å bygge på huset. Men hadde vi tid og helse til det? På denne tiden hadde jeg akkurat fått diagnosen MS, og mannen min jobbet rundt klokka for å få ting til å gå rundt. Å med en liten baby på armen, var ikke akkurat oppussing første prioritet. Vi hadde alltid snakket om at hvis nabotomten kom ut for salg, måtte vi slå til å kjøpe den. Det er den tomten som ligger nærmest huset vårt. Bokstavelig talt en meter unna. Der kunne vi jo få til noe flott, Og vi mistet ikke vårt drømmested - her hvor havet speiler seg i vinduene og skogen er utenfor ytterdøra.

Det var en drøm...Vi begynte omsider å se etter nye hus, med en klump i halsen om at vi kanskje måtte flytte fra dette stedet. Men drømmen om nabotomten skulle vise seg å være nærmere enn vi trodde. Midt oppi visninger av hus rundt om i nærområdet hvor vi var nære på å legge inn bud på et av de, kommer plutselig nabotomten for salg! Vi er raske med å kontakte banken å sette i gang tankeprossessen på om dette faktisk kunne gå - både økomimisk og praktisk. Det kom til å koste dyrt å sprenge opp å planere tomten, men vi kjørte på å la inn bud -hvilket vi vant. 

Huset vårt la vi ut kort tid etter, å dermed var vi i gang med å planlegge hvordan vårt nye hus skulle bli. Denne gangen skulle det bli praktisk, det skulle bli mye lys og utsikten skulle inn i stua. Valget var enkelt. Funkishus er det riktige for oss. Vi fant en husmodell som kunne passe tomta (og budsjettet. Kremt) 

Vi endret en del på huset både innvendig og utvendig. Forstørret det på flere områder b.l.a. Prossessen tok ett års tid hvor vi gjorde minimalt selv, så vårt fokus kunne være på helse og jobb. 

Å vips! Nå nå sitter vi altså her på drømmetomten, i drømmehuset - Med vårt gamle koselige hus som nærmeste nabo. Når man benytter gjestetoalettet her i hus, kan man se rett inn til vår gamle veranda og stue, den samme utsikten kan sees fra et vindu i stua vår. Det er godt å endelig være inne. Man blir jo etter hvert veldig utålmodig når man bygger et hus. Til slutt verker det jo bare med å flytte inn å få nøklene.

Bli med inn i funkishuset! 

Vi har valgt å ha soverommene våre nede (som jeg forøvrig ikke er ferdig med å innrede enda) Det var noe vi savnet i det gamle huset. Der hadde vi barnerom i underetg (som var ubrukt), og vårt soverom i hovedetg. Det var litt langt mellom rommene spesielt når datteren vår baby, så hun har sovet på vårt rom til nå. Nå blir hun snart 3 år, å du kan tro at å få et eget rom var stas. Gleder meg til å vise rommet hennes når det er ferdig!  

Det er kort vei mellom rommene nå, og bad med vaskerom er også like i nærheten. Alt her i gangen. 

Det var også et must å ha en ekstra inngang utenfra til vaskerom mtp skittne klær og enkelheten ved å henge opp nyvaskede klær ute osv...I gangen har vi støvsugerluke for sand og skitt som kan draes inn. Veldig praktisk! Vi har stor garderobe i gangen og et skap til annen oppbevaring.


Badet nede her er jeg ikke helt ferdig med. Føler meg ikke helt fornøyd enda. Det er liksom noe som skurrer. Noen som kjenner igjen den følelsen når man skal dekorere et rom? Håper ikke jeg er alene. Jeg kan være litt perfeksjonist til tider tror jeg.


Her er i hvert fall rosegull det gjennomgående temaet i fargevalg, og her mangles noen småtterier. B.l.a en trykkspyleknapp i rosegull. Hadde jeg kunne valgt om igjen, hadde jeg nok gått for sort her istedenfor denne fargen. På badet oppe er jeg nemlig fornøyd. Der er sort fargevalget. Det er et vaskerom her også, men det er virkelig ikke særlig inspirerende altså. Gleder meg til det blir på stell inni der. Det går en skyvedør fra badet og inn på vaskerommet.

Stue

Når vi beveger oss oppe i hovedetg. Er det mye lys som møter deg. Trappen ville vi ha i heltre og i fargen lys ask slik som gulvet. Veggen bak trappen er i fargen bergknatt, og strekker seg fra gangen og opp til stuen. I stuen har vi valgt store vindu og lyst gulv. I en slangs krok lengere inn har vi tv-stuen. Den har fått en kontrastvegg i samme fargen som er bak trappen. Et tips for å få TV'n til å ta litt mindre fokus, er å male veggen den henger på mørk, så den forsvinner litt i veggen om du skjønner. Det er også behagelig for øyne å se på TV med en mørk bakgrunn. På TV-stuen er vi langt i fra ferdig så det er litt flaut å vise bilder herfra. Legger bare ved en krok av den. Haha! 

Vi mangler maleri på veggen, høytalere, belysning og tv-benk. Vi har valgt spotter med dimming i alle rom - å det angrer jeg ikke på. Det er viktig med bra belysning. I alle gulv har vi lagt vannbåren varme. Også noe som jeg setter stor pris på. Aldri mer iskalde gulv.

Kjøkkenet

Det vi har lagt mest tid og penger på i huset, er nok kjøkkenet. Både jeg og mannen min er glad i å lage mat, og kjøkkenet er jo et sted man oppholder seg store deler av dagen. Vi ville gjøre det til et fellesrom - samtidig som at vi var klar på at kjøkkenet skulle være separert fra stue. Det er kanskje en litt umoderne løsning? I vårt gamle hus hadde vi åpen løsning, og det er jo praktisk i grunn, men grunnen til at vi ønsket å seprarere kjøkkenrommet denne gangen, var for å skape en egen atmosfære på kjøkkenet, og også unngå matlukt i stuerom. 

Kjøkkenet er sort. Ja, det er virkelig mørkt. Det var litt skummelt å gå i gang med malingen her. Først turte jeg ikke å male det så mørkt, så jeg prøvde meg frem med fargen "bergknatt" fra jotun. Den var for lys. Den beste fargen for kjøkkenet ble "dempet sort". Den ligger akkurat en nyanse under 9000 - sort som kjøkkenet er i, å det var perfekt. Men her inne måtte det mye lys til. Vi valgte å la gulvet krype opp veggen her, og i tillegg til spotter, har vi tre pendler og en taklampe. Benkeplatene er heldigvis lyse, likhet med gulvet. Alt dette er med på å få inn mye lys i det mørke. 

Vi har to stekeovner - En kombidamp og en stekeovn med micro. Begge i god høyde. Ingen overskap altså, men en nisjevegg med oppbevaring av ovn, kjøleskap og en fryser. Oppvaskmaskinen har en lift funksjon så man slipper å stå bøyd å ta ut kopper og kar. Vi har popup stikk i benkeplaten og innebygd vifte i koketopp. Støvsugerluke finnes også i sokkelen her under der hvor vi skjærer brød. Kjøkkenet har ingen håndtak, men push-løsning. En flaskesjakt (som skal gå ned til bod) er også straks på vei opp. Kjøkkenet er altså bygd i den praktiske og enkelhetens ånd. Her skal man trives, og ting skal være enkelt og lite tungvint. 

Lekerommet

Lekerommet til datteren vår er lite, men rikelig for henne. Hun trives så godt her, og det er så deilig å kunne stue vekk alle lekene dit. Det er også gøy for henne å ha venner på besøk hvor de kan leke å se TV helt for seg selv inne der. 

Her er det ikke akkurat minimalistisk. Men barn skal heller ikke være det! 

Gjestebadet  

Gjestebadet er lyst og akkurat romslig nok. Jeg er fornøyd med dette badet. Jeg elsker fargen på flisene og de sorte detajene sammen. 

Her er jeg heller ikke 100% ferdig; Men alt blir til slutt. Det gjelder bare å være litt tålmodig, å klare å nyte det man allerede har, og det man er ferdig med. Jeg prøver å si det til meg selv hver dag. Jeg er jo egentlig fullstendg håpløs på det punket der. Alt skulle gjerne vært ferdig i går, å jeg får ikke ro i sjela om noe ikke er ferdig. Et forbedringspotensiale der altså. HeheMen nå tror jeg at jeg skal runde av. Det er så mye mer å vise, men det får bli omsider på instagram. 

Tusen takk for at du leste helt hit. Det var hyggelig at du ville høre min hus-historie. Apropos hus, så har vi visst et hus til inni veggen ;)

Instagram

Hvis du vil følge meg videre å se flere bilder av huset, finnes jeg på instagram under navnet myfunkishome. Interiør og design har blitt min store lidenskap, å jeg koser meg sånn med insirasjon fra alle dyktige folk på instagram. Det er jo vrkelig et eget lite samfunn der inne! Vi sees da?

Klem Tonje  

Se alle mitt vakre hjem reportasjer her: https://www.interiorbutikker.no/mitt-vakre-hjem/